Kontakt oss
Ny fisker
Rapporter fangst
Se fangstrapporter
Logg inn
 

Parkering i dalen atter ein gang.

Publisert: 11.07.2017

Hei.

Det er litt missnøye med parkering frå grunneigere, med parkerte bilar på ikkje annmarka plasser. Derfor oppfordrer vi våre fiskere til å parkere på tilvist plass. Er det to bilar på ein parkeringsplass, så kan det ver lurt å kjøre til neste.

Får melding om at det er dei samme som går igjen og ikkje klarer å nytta oppmerka plasser. vurderer då blokere desse for fiskekort kjøp.

Og for all del sørg for at bilen er ute av kjørebana, mangen traktorredskap er oppmot tre meter bredde.

Ei må og ungå å gå gjennom tun, og halde seg til byte og bakke kantar når ein ferdast mot elva.

Minner og om at Camping ikkje er tillat på parkeringsplassane, venligs benytt campingplassen. Dette gjeld og for bubilar

 

 


Les mer

Pukkellaks

Publisert: 10.08.2017

Registrerer utbredelsen av pukkellaks i Norge

E-post: laks@nina.no

Skjellprøver kan sendes til:
Eva Thorstad
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Postboks 5685 Torgard
7485 Trondheim

Kontaktperson: Eva B. Thorstad

Forskerne i NINA registrerer utbredelsen av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) i Norge, og vil gjerne høre fra deg som har fanget pukkellaks i sommer.

Pukkellaks
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. Foto Eva B. Thorstad/NINA. 

Vi ønsker informasjon om:

Sted og dato fisken ble fanget, samt lengde og vekt. Gjerne også en skjellprøve og foto.

Hvis fisken åpnes vil vi gjerne vite om det er en hunn eller en hann, og om de ser ut som de skal gyte i år (ved at de har mye stor rogn, eller to store hvite «pølser» med melke som fyller mye av buken).

Svartelistet laksefisk

Pukkellaks er en stillehavslaks, som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet. På 1960-tallet begynte pukkellaks å spre seg til nord-norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland. I dag er pukkellaks mest utbredt i Finnmark, nær grensa til Russland. Der er det også registrert gyting i noen elver.

Fangster av pukkellaks skjer hvert år i Norge, mest i Finnmark nær grensa til Russland, men også enkeltindivid over hele landet, helt ned til Sørlandet. På 1960-tallet var det store fangster langs norskekysten, men etterhvert ble det færre av dem. I 2017 meldes det om store forekomster av pukkellaks. 

Hvorfor vi ser en slik økning i år vet ikke forskerne, men kanskje har det vært spesielt gode forhold for pukkellaks i sjøen det siste året og dermed høy overlevelse.

I tillegg har pukkellaksen en helt spesiell to-årig livssyklus. Både hanner og hunner dør kort tid etter høstens gyting. Etter klekking påfølgende vår vandrer yngelen raskt ut i havet. Der tilbringer den det neste året med å beite på krepsdyr og fisk. Og i løpet av sin andre sommer returnerer den til ferskvann for å gyte og fullføre syklusen. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår, og er reproduktivt atskilt fra fisk som gyter i partallsår. Bestandene på Kola er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017.

Pukkellaksen er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i kategorien «høy risiko». Ungene går ut i sjøen kort tid etter klekking om våren, så de forventes ikke å konkurrere med laks og ørret om mat i elva. Det kan imidlertid oppstå negative effekter av at de gyter i de samme områdene. Ofte er det vanskelig å spå effekter av fremmede arter, og det kan oppstå flere uventende negative effekter. 

""
All fisk som er sjekket for kjønnsmodning i 2017 har mye melke eller stor rogn, så det er en fare for at de gyter i elvene. Foto Kim Andre S. Herstad.

Kjennetegn

Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg og er lett kjennbar. En nygått hunn er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye.

""
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto Kim Andre S. Herstad.


Publisert: 24.06.2017

Bergen, 16. juni 2017

 

Innsamling av skjelprøvar – viktig arbeid!

Sportsfisket har no starta i dei fleste elvane, medan andre framleis må venta litt til. Rådgivende Biologer AS har organisert innsamling av skjelprøvar frå elvar på Vestlandet sidan 1999, og det er svært god oppslutning om dette i mange av elvane. Me er svært glade for det gode samarbeidet me har med lag og fiskarar, og vonar det held fram i åra som kjem.

Innsamling av skjelprøvar, som vert organisert og gjennomført på dugnad av lag og enkeltfiskarar, er svært viktig for å kunna forvalta laks- og sjøaurebestandane best mogeleg. Analysar av skjelprøvar gjev eit anslag over kor mykje av rømt oppdrettslaks det er i elva, og  alder og vekst i elv og sjø for villaks og sjøaure. Resultata frå desse analysane vert sendt attende til kontaktpersonane i dei ulike elvane, og det vert årleg gitt ut samla rapportar frå kvart av dei tre Vestlandsfylka (sjå 1 i publikasjonslista). Alle opplysingar om innslag av rømt oppdrettslaks vert også inkludert i den landsdekkande rapporten som den nasjonale overvakingsgruppa for rømt oppdrettslaks gjev ut årleg (sjå 2)

Skjelprøvar er også eit svært viktig genetisk arkiv, og dei seinare åra har det vorte publisert fleire internasjonale vitskaplege artiklar som bidreg til viktig kunnskap om både villaks og rømt oppdrettslaks. I alle artiklane under (sjå 3 og 4) utgjer skjelprøvar innsamla i vestlandselvar ein sentral del av datamaterialet. Særleg verdt å merkja seg er to artiklar publisert i Nature (sjå 3), som, saman med Science, er rekna som dei to viktigaste vitskapelege journalane i verda.

Alle skjelprøvar som kjem inn til oss vert arkivert, og så langt har me prøvar av over 90.000 laks og sjøaure. Så hugs at sjølv om kvar einskild prøve kan verka uvesentleg, så kan alle prøvane til saman ha stor verdi for bygging av kunnskap om laks og sjøaure.

 

Lukke til med fiske og prøvetaking i 2017!

 

 

 

Med venleg helsing

 

 

Kurt Urdal

 

 

 

 

 

(Publikasjonsliste på neste side)

Publikasjonar med utgangspunkt i innsamla skjelprøvar

 

1. Fylkesvise rapportar

 

2. Nasjonal overvåking av rømt oppdrettslaks

 

3. To artiklar publisert i Nature og Nature Ecology & Evolution

 

4. Andre internasjonale publikasjonar

  • Ayllon et al. 2015. The vgll3 Locus Controls Age at Maturity in Wild and Domesticated Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Males. PLoS Genetics 11(11).
  • Glover et al. 2016. Genetic screening of farmed Atlantic salmon escapees demonstrates that triploid fish display reduced migration to freshwater. Biological Invasions 18(5).
  • Quintela et al. 2016. Siblingship tests connect two seemingly independent farmed Atlantic salmon escape events together. Aquaculture Environment Interactions 8.
  • Skilbrei et al. 2013. Impact of early salmon louse, Lepeophtheirus salmonis, infestation and differences in survival and marine growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo salar L., smolts 1997-2009. Journal of Fish Diseases 36(3).

Gladlaks 2017

Publisert: 07.06.2017


Les mer

Fiskekort salg 2017

Publisert: 17.04.2017

Hei og God Påske.

Då håper eg at fiskekort salget fungerer. og ønsker alle eit skitt fiske :-)


Årsmøte 2017

Publisert: 08.01.2017

Det vert halde ordinært årsmøte torsdag 26. januar 2017 kl 20 i møterommet på stemneplassen.


Les mer

Fiske 2017

Publisert: 07.06.2017

Fisket i Uskedalselva opnar 15. juni kl. 00:00

For å fiske opninga i Uskedalselva, kjøper ein kort for 14. juni. Fisket varer då til kl. 18:00 15. juni (18 timar).

Siste døgeret varar frå 14. september til ut 15. september (30 timar).

Fiskereglane er oppdatert og dei finn du her: Fiskereglane for Uskedalselva

Nytt i år er at ein kan fanga to fiskar per døger, mot tidlegare berre ein. Maksimal fangst på ein sesong er dobla frå fem til ti fiskar. 

Sjå også eigne artiklar for korleis kjøpa fiskekort og kvar du finn desinfiseringsutstyr.

Velkomen til fiske i Uskedalselva!


Kjøp av fiskekort

Publisert: 20.05.2015


Fiskekort.pdf

Veiledning til korleis ein får kjøpt fiskekort sesongen 2015.

Trykk på linken for å opne dokumentet:


Desinfisering av fiskeutstyr

Publisert: 29.06.2015

Utstyr som har vore nytta i andre vassdrag må desinfiserast før bruk i Uskedalselva. Trykksprøyte med desinfiseringsvæske står i kasse ved elveeigarlaget si oppslagstavle i sentrum.

Middelet er Virkon S, eit breispektra desinfeksjonsmiddel mot virus, mykoplasma, bakterier og sopp. Stoffet kan vere irriterande for huden og er skadeleg for augene. Får ein stoffet i augene, skyll straks med store mengder vatn og kontakt lege.


Fiskekort

Publisert: 06.06.2017

Fiskekort får ein kjøpt på nettsidene våre. Ein må registrere seg som fiskar for å få mulighet til det. Det er ikkje depositum på korta denne sesongen, så me vonar at fiskarane er nøgne med å rapportere inn fangsten så snart som mogleg og før det vert løyst nye kort. Skjellprøvar skal takast av all fisk og leggjast i postkassen ved brua. Her vil det og vere tomme posar som fiskarane kan nytte.

Kortprisen for sesongen 2017 er: 
Døgnkort: kr 300,-

Ungdom under 18 år fisker gratis!  
Ungdom som fiskar gratis skal registrere seg som fiskarar og rapportere inn fangsten på same måte som dei som løyser kort.

Veiledning til korleis ein kjøper kort, får ein ved å opne dokumentet som er lagt ved:


Fiskekort.pdf